Text by Hanna Bjørgaas:

Below the ground, right underneath us, we might find the radiolarians. The radiolarians, that rise and fall in the water column, following the light, that veil themselves in silicon shells before dying and sinking to the bottom, where with time they solidify to fossil layers, thick books lifted to the surface by tectonic forces, telling tales about the history of the earth.

The radiolarians mutate with meticulous regularity. Every page tells about the passage of time, with blank sheets, silence, in between. New times, new structures, new shells, new patterns under the microscopes in the Paleontological department.

Norwegian:

Under bakken, her under oss, ligger kanskje radiolariene? Radiolarene som stiger og synker i vannmassene, beveger seg etter lyset og svøper seg i skall av silikon før de dør og synker til bunns. Med tiden konsolideres de til fossile lag, noen løftes opp til overflaten av tektoniske krefter og blir til tykke bøker over jordas historie.

Radiolarene muterer jevnt og rytmisk, endrer seg med nitidig regelmessighet. Hver side forteller om tiden som har gått, med stillhet, blanke ark, mellom. Ny tid, nye strukturer, nye skall, nye mønster under mikroskopene på Paleontologisk avdeling.